«The Scandi-inspired luxury continues on deck, with a hot tub designed for mid- winter Aurora Borealis gazing, whilst a seven meter-high diving board provides release for those with more frenetic agendas» – Wallpaper 2009
Newsflash:
- «The Scandi-inspired luxury continues on deck, with a hot tub designed for mid- winter Aurora Borealis gazing, whilst a seven meter-high diving board provides release for those with more frenetic agendas» – Wallpaper 2009 ...
- Vulkana has received considerable international attention and has been featured in magazines such as Wallpaper, Urban Daddy, Business Today, CNN and many more. ...
- You can watch the northern light from our 40-42 degress saltwater hottub on deck or even from the wooden fire sauna. If you want a relaxing evening then the Hamam in the Zen Lounge a good alternative. ...
- Vulkana is now an exclusive restaurant and a “hotel” that can bring up to twelve guests around the arctic area. ...
- The Vulkana is 75 feet long vessel builds in 1957. In 2008 a group of enthusiasts saved the old whaler and together with the architect Sami Rintala the boat went through a re-design and transformation. ...
Explore Vulkana
The Story
I 2006 lå "Ofsen" som båten het dengang i Botnhamn og ventet på å bli kondemnert. Båten fikk dødsdomen den dagen fiskekvoten ble flyttet over til en annen båt.
Vulkana ble bygget på Lista i 1957. Sine ungdomsår, fra 1957 til 1972 tilbragte Vulkana i Nordsjøen og langs norskekysten hvor den ble benyttet til alle former for sildefiske; brisling, makrell, tobis, torsk. Motoren var en 2-sylindret June Munktrell (75HK). Vulkana bar den gang navnet Viga og hørte hjemme i Hjelmeland i Ryfylke. De som drev båten dengang ble kalt Brislingkongene. I 1972 ble den solgt til Leiv Andersen i Reine i Lofoten og båten fikk nytt navn; Leif Jr. I 25 år driftet den som line og notbåt. På sommerstid driftet den som hvalfanger båt, fra Lofoten i sør til Svalbard og iskanten i nord. Så flyttet hun til Henningsvær hvor hun fikk ny eier og nytt navn, Heimøybas. Beste båten jeg har hatt sa eieren da vi besøkte Henningsvær for tre år siden. Så bar det til Vesterålen og Andenes. Der ble hun døpt Ofsen. Etter noen år i Vesterålen ble båten solgt til et rederi på Senja. Kvoten ble overført til en større båt og Ofsen la et par vintre ved kai i påvente av å bli kondemnert. Redningen skulle vise seg å være to badeglade karer som under filmfestivalen i Tromsø i 2007 tilfeldigvis traff en båtmegler fra Andenes. De hadde planer om å kjøpe en liten sjark som skulle brukes til lett fiske på flatt hav og badeaktiviteter nært land. De ønsket også å bygge en liten badstu i sjarken for å holde temperaturen oppe vinterstid. Båtmeglern så en mulighet i disse to drømmerne. Han viste nemlig om at det lå en båt i Botnhamn som het Ofsen. Den var på vei til slaktern. Her åpnet det seg en mulighet. Han kunne selge båten han tidligere hadde formidlet og solgt tre ganger før. Han viste på sin mobil et bilde av en skøyte. Tullingene var solgt. En slik båt kunne bli en ordentlig badebåt. Avtalen ble gjort der og da, klokken 03.35 en januarmorgen utenfor verdensteateret i Tromsø. Det var en kald vinternatt. Lite viste vi om båt dengang. Og det vi trodde vi viste om båt var enda mindre da vi et halvt år senere stod på kaia i Botnhamn og så det som skulle bli Vulkana for første gang. Det var et trist syn. Det så ut som et vrak på en kjøl. Nedslitt, skittent og ødelagte fiskeredskaper. De som sist hadde brukt båten hadde rett og slett forlatt den uten å rydde etter seg. Dette ble en ordentlig nedtur. En "When the shit hits the fan" opplevelse. Prosjektet virket helt fullstendig håpløst. Båten så virkelig ut som et stort hull i havet det bare var å kaste penger i for aldri å se dem igjen. Ingenting ble sagt.Vi gikk rundt i båten og fikk realiteten på en ytterst hard og grusom måte. I hodet virket alt så enkelt; En båt, en sauna, en stamp og en bysse og ut på tur. Her stod vi å så på en skrothaug som det ville ta år å restaurere og ikke minst koste mange penger. Status per nå var. Båten var kjøpt usett. Vi hadde vært på befaring. Steg nummer tre, vi må ha hjelp NÅ. En venn tipset om en finsk arkitekt han mente var perfekt for oppdraget med transformere Ofsen fra fiskeskøyte til velværebåt og Vulkana. Arkitekten het Sami Rintala. Jeg fant nummeret på 1881, ringte Rintala http://www.rintalaeggertsson.com/ og la frem våre tanker om dette båtprosjektet. Jeg trodde prosjektet var solgt da jeg nevnte at vi hadde tenkt å inkludere en finsk vedfyrt sauna i båten. Han hørte på meg og våre tanker, takket for henvendelsen og sa han ville ringe tilbake neste uke. Det kom aldri noen telefon. To uker etter fikk Rintala på nyttt en telefon fra en entusiastisk badeløve. Igjen var samtalen veldig hyggelig. Og igjen endte samtalen med at han skulle se i kalenderen og ringe tilbake uka etter. Det kom aldri noen telefon. To uker etter siste samtale ringte jeg Rintala opp på nytt. Denne gangen ba jeg instendig om å få til et møte. Noe han nølende sa ja til. På en eller annen måtte arkitekten ha blitt inspirert i møtet med oss. Han sa ihvertfall ja til å være med å utvikle noen tanker og lage noen skisser. I løpet av de neste seks månedene møttes vi nesten ukentlig. Ideer ble utvekslet, løsninger debaterte. Det ble tegnet inn nye elementer og andre ble forkastet. Vi jobbet ut fra et utgangspunkt at båten skulle set mest mulig ut som den var bygd som, en fiskebåt. Men på innesiden skulle vi kunne gå fullstendig amok. Og det gjorde vi. Et halvt år etter det første møtet med Sami Rintala begynte prosjektet å ta form på papiret. Glemt var skrothaugen som låved kai i Botnhamn. Vi så de vakre formene som var skapt på papiret. Vi så igjen en stolt ishavsskute som i over 50 år hadde seilt mellom Svalbard, Jan Mayen, Finnmark, Troms og Lofoten. Vi så det vakre skroget og de fine linjene. Da vi neste gang besøkte Botnhamn var det med et helt annet utgangspunkt. Vi hadde med oss båtbygger Gunnar Eldjarn http://www.eldjarnbaat.no/ . Han kunne etter et par timer med skrujern og hammer forsikre oss om at skråget var krute godt. En fantastisk nyhet. Vi startet ikke å bygge på en "råtten tann". Det fantes ingen råte. Båten ble forflyttet til Kramvig kaia i Sørreisa hvor transformasjonen skulle utføres. en lokal tusenkunstner med sveiseapperat, Steinar Henriksen satte igang med å renske opp og sveise nye konstruksjoner. Det som skulle være et tre ukers engasjement ble til et 12 måneders jobb, et snekkerteam fra Lithauen ble hyrt inn og elektrikere, rørleggere, murere, flisleggere, gulvleggere jobbet ombord i månedsvis. Midt i transformasjonsprosessen, da støvlaget lå tykt og båten så værre ut enn vårt første måte i Botnhamn kom Sami Rintala på besøk. Først da forstod Rintala hva vi var i ferd med å skape. Han satte seg ned på gulvet i Zen Lounge, det gamle lasterommet og sa på sin stille, beherska og rolige måte, "Dette er midt viktigste prosjekt". Denne setningen gjorde et sterkt inntrykk på oss alle og hele teamet fikk med disse setningene den siste kraft til å gjennomføre prosjektet. Det har vært mange som har vært med å bidra på å gi nytt liv til Vulkana. Og prosjektet ble ikke bare viktig for Rintala. Det ble viktig for Steinar, Olaf, Elisabeth, Johan Arnt, Per Karsten, Vilde, Britt, Rolf, Gintas,Vincas, Gediminas og mange mange fler. Olaf ga båten nytt navn og Vulkana ble døpt i Trollfjorden i Lofoten. Båten ble i løpet av to år satt i samme stand som den var på 50, 60, 70, 80 og 90-tallet. Alle av båtens tidligere eiere har behandlet henne med respekt. Vi har hatt flere turer nedover kysten. Uansett hvor vi legger ved kai så blir båten gjenkjent. En fisker hoper ombord og forteller "her jobbet jeg på 70-tallet", "jeg var 15 år da jeg for første gang mønstret på båt og i Zen Lounge (lasterommet) har jeg stått å sløyd 100-vis av tonn med fisk", "jeg var i iskanten på hvalfangst". Vulkana er bærer av tusenvis av historier. Båten er en viktig del av vår kulturarv. Det er ikke mange av denne båttypen igjen på kysten. Vi er stolte av at båten ble reddet og satt i stand igjen. Du som gjest er hjertelig velkommen til få kjenne den gode stemningen ombord i Vulkana. Og på Vulkana får du ta del i en over 50 års historie og bli inspirert av Sami Rintalas tolkninger og inspirasjon fra arabisk, japansk, finsk og islands badekultur. Og fisken som kommmer ombord nå blir foredlet av vår eminente kjøkkensjef. Bli med på en litt annerledes kjærlighetshistorie.
Velkommen ombord Erlend Mogård-Larsen
Vulkana ble bygget på Lista i 1957. Sine ungdomsår, fra 1957 til 1972 tilbragte Vulkana i Nordsjøen og langs norskekysten hvor den ble benyttet til alle former for sildefiske; brisling, makrell, tobis, torsk. Motoren var en 2-sylindret June Munktrell (75HK). Vulkana bar den gang navnet Viga og hørte hjemme i Hjelmeland i Ryfylke. De som drev båten dengang ble kalt Brislingkongene. I 1972 ble den solgt til Leiv Andersen i Reine i Lofoten og båten fikk nytt navn; Leif Jr. I 25 år driftet den som line og notbåt. På sommerstid driftet den som hvalfanger båt, fra Lofoten i sør til Svalbard og iskanten i nord. Så flyttet hun til Henningsvær hvor hun fikk ny eier og nytt navn, Heimøybas. Beste båten jeg har hatt sa eieren da vi besøkte Henningsvær for tre år siden. Så bar det til Vesterålen og Andenes. Der ble hun døpt Ofsen. Etter noen år i Vesterålen ble båten solgt til et rederi på Senja. Kvoten ble overført til en større båt og Ofsen la et par vintre ved kai i påvente av å bli kondemnert. Redningen skulle vise seg å være to badeglade karer som under filmfestivalen i Tromsø i 2007 tilfeldigvis traff en båtmegler fra Andenes. De hadde planer om å kjøpe en liten sjark som skulle brukes til lett fiske på flatt hav og badeaktiviteter nært land. De ønsket også å bygge en liten badstu i sjarken for å holde temperaturen oppe vinterstid. Båtmeglern så en mulighet i disse to drømmerne. Han viste nemlig om at det lå en båt i Botnhamn som het Ofsen. Den var på vei til slaktern. Her åpnet det seg en mulighet. Han kunne selge båten han tidligere hadde formidlet og solgt tre ganger før. Han viste på sin mobil et bilde av en skøyte. Tullingene var solgt. En slik båt kunne bli en ordentlig badebåt. Avtalen ble gjort der og da, klokken 03.35 en januarmorgen utenfor verdensteateret i Tromsø. Det var en kald vinternatt. Lite viste vi om båt dengang. Og det vi trodde vi viste om båt var enda mindre da vi et halvt år senere stod på kaia i Botnhamn og så det som skulle bli Vulkana for første gang. Det var et trist syn. Det så ut som et vrak på en kjøl. Nedslitt, skittent og ødelagte fiskeredskaper. De som sist hadde brukt båten hadde rett og slett forlatt den uten å rydde etter seg. Dette ble en ordentlig nedtur. En "When the shit hits the fan" opplevelse. Prosjektet virket helt fullstendig håpløst. Båten så virkelig ut som et stort hull i havet det bare var å kaste penger i for aldri å se dem igjen. Ingenting ble sagt.Vi gikk rundt i båten og fikk realiteten på en ytterst hard og grusom måte. I hodet virket alt så enkelt; En båt, en sauna, en stamp og en bysse og ut på tur. Her stod vi å så på en skrothaug som det ville ta år å restaurere og ikke minst koste mange penger. Status per nå var. Båten var kjøpt usett. Vi hadde vært på befaring. Steg nummer tre, vi må ha hjelp NÅ. En venn tipset om en finsk arkitekt han mente var perfekt for oppdraget med transformere Ofsen fra fiskeskøyte til velværebåt og Vulkana. Arkitekten het Sami Rintala. Jeg fant nummeret på 1881, ringte Rintala http://www.rintalaeggertsson.com/ og la frem våre tanker om dette båtprosjektet. Jeg trodde prosjektet var solgt da jeg nevnte at vi hadde tenkt å inkludere en finsk vedfyrt sauna i båten. Han hørte på meg og våre tanker, takket for henvendelsen og sa han ville ringe tilbake neste uke. Det kom aldri noen telefon. To uker etter fikk Rintala på nyttt en telefon fra en entusiastisk badeløve. Igjen var samtalen veldig hyggelig. Og igjen endte samtalen med at han skulle se i kalenderen og ringe tilbake uka etter. Det kom aldri noen telefon. To uker etter siste samtale ringte jeg Rintala opp på nytt. Denne gangen ba jeg instendig om å få til et møte. Noe han nølende sa ja til. På en eller annen måtte arkitekten ha blitt inspirert i møtet med oss. Han sa ihvertfall ja til å være med å utvikle noen tanker og lage noen skisser. I løpet av de neste seks månedene møttes vi nesten ukentlig. Ideer ble utvekslet, løsninger debaterte. Det ble tegnet inn nye elementer og andre ble forkastet. Vi jobbet ut fra et utgangspunkt at båten skulle set mest mulig ut som den var bygd som, en fiskebåt. Men på innesiden skulle vi kunne gå fullstendig amok. Og det gjorde vi. Et halvt år etter det første møtet med Sami Rintala begynte prosjektet å ta form på papiret. Glemt var skrothaugen som låved kai i Botnhamn. Vi så de vakre formene som var skapt på papiret. Vi så igjen en stolt ishavsskute som i over 50 år hadde seilt mellom Svalbard, Jan Mayen, Finnmark, Troms og Lofoten. Vi så det vakre skroget og de fine linjene. Da vi neste gang besøkte Botnhamn var det med et helt annet utgangspunkt. Vi hadde med oss båtbygger Gunnar Eldjarn http://www.eldjarnbaat.no/ . Han kunne etter et par timer med skrujern og hammer forsikre oss om at skråget var krute godt. En fantastisk nyhet. Vi startet ikke å bygge på en "råtten tann". Det fantes ingen råte. Båten ble forflyttet til Kramvig kaia i Sørreisa hvor transformasjonen skulle utføres. en lokal tusenkunstner med sveiseapperat, Steinar Henriksen satte igang med å renske opp og sveise nye konstruksjoner. Det som skulle være et tre ukers engasjement ble til et 12 måneders jobb, et snekkerteam fra Lithauen ble hyrt inn og elektrikere, rørleggere, murere, flisleggere, gulvleggere jobbet ombord i månedsvis. Midt i transformasjonsprosessen, da støvlaget lå tykt og båten så værre ut enn vårt første måte i Botnhamn kom Sami Rintala på besøk. Først da forstod Rintala hva vi var i ferd med å skape. Han satte seg ned på gulvet i Zen Lounge, det gamle lasterommet og sa på sin stille, beherska og rolige måte, "Dette er midt viktigste prosjekt". Denne setningen gjorde et sterkt inntrykk på oss alle og hele teamet fikk med disse setningene den siste kraft til å gjennomføre prosjektet. Det har vært mange som har vært med å bidra på å gi nytt liv til Vulkana. Og prosjektet ble ikke bare viktig for Rintala. Det ble viktig for Steinar, Olaf, Elisabeth, Johan Arnt, Per Karsten, Vilde, Britt, Rolf, Gintas,Vincas, Gediminas og mange mange fler. Olaf ga båten nytt navn og Vulkana ble døpt i Trollfjorden i Lofoten. Båten ble i løpet av to år satt i samme stand som den var på 50, 60, 70, 80 og 90-tallet. Alle av båtens tidligere eiere har behandlet henne med respekt. Vi har hatt flere turer nedover kysten. Uansett hvor vi legger ved kai så blir båten gjenkjent. En fisker hoper ombord og forteller "her jobbet jeg på 70-tallet", "jeg var 15 år da jeg for første gang mønstret på båt og i Zen Lounge (lasterommet) har jeg stått å sløyd 100-vis av tonn med fisk", "jeg var i iskanten på hvalfangst". Vulkana er bærer av tusenvis av historier. Båten er en viktig del av vår kulturarv. Det er ikke mange av denne båttypen igjen på kysten. Vi er stolte av at båten ble reddet og satt i stand igjen. Du som gjest er hjertelig velkommen til få kjenne den gode stemningen ombord i Vulkana. Og på Vulkana får du ta del i en over 50 års historie og bli inspirert av Sami Rintalas tolkninger og inspirasjon fra arabisk, japansk, finsk og islands badekultur. Og fisken som kommmer ombord nå blir foredlet av vår eminente kjøkkensjef. Bli med på en litt annerledes kjærlighetshistorie.
Velkommen ombord Erlend Mogård-Larsen
Restaurant Vulkana
Vulkanas restaurant is known for superb seafood and exciting young chefs with international experience. Its an exclusive and intimate atmosphere dining at Vulkana.
Gallery
Download highres images
Hamam
Inside the Zen Lounge you can have a relaxing time in the Hamam (Turkish bath). The body is heated by steam and warm marble tiles. The cold bath, filled with either seawater or fresh water, lets you cool off then you want.
Cabins
There are three cabins with double beds in the aft of the vessel. In the bow of the vessel there is a traditional cabin with four beds.
Zen Lounge
We recommend the Zen Lounge for deep relaxing and to restore the power of the body, mind and soul. The room has also an open fireplace and a small library.
Wooden fire sauna
The wood-fire sauna has a fantastic panorama view. Then the boat is moving, it almost feels like sitting on the water.
Saltwater Hot Tub
Sitting in a saltwater hot tub while traveling through the wild arctic nature is an amazing experience, no matter if the midnight sun or the northern lights fill the sky.